14. feb, 2014

ORKER IKKE PARTNERENS BARN

Eks fra terapirommet:

Simen skal på hytta i vintereferien med sin samboer og hennes to barn på 8 og 10 år. Problemet han kommer med er ikke nytt. I de 3 årene de har vært sammen har han blitt mer og mer utilpass når de er sammen alle fire, han trekker seg unna. Samboeren mener han ikke gjør nok for barna hennes, og ber Simen komme dem mer i møte. Simen spør meg om tips og råd.

Stefar Simen har ikke blitt sluppet nok til av mor. Hun likner mange mødre som ubevisst håper at det barna har lidd og mistet når foreldrene skilte seg, det skal kompenseres nå ved at stefar fyller en god omsorgsrolle. Men det er ingen selvfølge.

Den vanligste bommerten mange mødre gjør er at de på en måte har en "kvinnelig" oppskrift på hvordan kontakten mellom barna hennes og stefar skal være. Og den reklamerer mødre for så mye som mulig. Kvinner er ofte sjef hjemme, og har alltid vært leverandør av følelser og kontaktforhold i familien. Det mor må lære seg her er at barna hennes kan bli kjent med Simen på sin egen måte, uten mors stadige innblanding. Det beste er at mor holder seg i bakgrunnen, for at barna og Simen kan finne ut av kontakten selv. Mitt tips til Simen er: Ta regien selv. Jeg råder ham til å fortelle samboeren sin at han ønsker å få et godt forhold til ungene, men at han vil finne på noe selv med dem. Han trenger ikke herme etter moren eller gjøre slik Simen tror moren liker best.

Et siste tips er at barn kjapt tar kontrollen over voksne som oppfører seg nervøst og uanturlig. Jeg oppfordrer derfor Simen til å ikke la seg styre av barna, men ta ansvar og initiativ til å samspille med dem sånn som han tenker er bra og morsomt.

Ps. Simen er ikke et henge hode av natur, men humoristisk og liker å tulle med både voksne  og barn.