4. jan, 2015

BARN I EN VOKSEN VERDEN

I morgen er det ordentlig hverdag igjen i Norge - etter en sjelden lang jule- og nyttårs feiring. Jeg blir ikke kvitt følelsene og tankene på barna. Det har gjort så sterkt inntrykk å høre og se barn som dør og blir tatt til fange, borført og misbrukt. Vår elektroniske verden gir oss bilder og info om barnas lidelser, og blikkene og de forkomne kroppene kommer så nær.

Mange barn her til lands lever også i en vanskelig voksen tilværelse. Jeg får holde meg til faget mitt, og vil si noe om barn som har skilte eller døde foreldre.

Det behøver ikke å gå dårlige med disse barna, langt i fra. Men mange får det annerledes. Der hvor foreldre samarbeider etter bruddet, lykkes det best. Men når foreldrene ser på samlivsbruddet som en katastrofe, og ikke kommer videre, vil det også prege barna. Og hvis foreldrene oppfører seg som om familien blir ødelagt, og tror at barna blir hjemløse, så vil barna kunne oppleve det samme.

Å bygge barnas trygghet og tilhørighet må være oss voksnes viktigste oppgave. For å bli trygge og glade må vi føle oss sett og elsket. Gjelder voksne også!

For noen år siden ble 5.klassinger spurt om hva de ønsket seg aller mest av i sommerferien: Her er svaret: 

1. At foreldrene er tilgjengelige

2. En is hver dag.

3. Smil i ansiktet.