30. jul, 2015

UVENNER PGA ARVEN

Per fikk hytta i Lillesand, for han hadde malt hytte og uthus mer med faren da han var gutt, enn Line og søsteren. Line tenkte først ordentlig på dette når hun selv fikk barn. Foreldrene deres var for gamle nå til å snakke om det og forstå. De mente at de gjorde det riktige den gangen. Nå er Per og Line ikke på talefot. Det har de ikke vært på flere år. Foreldrene kan ikke hjelpe, de er bare lei seg, og skjønner ikke hvorfor det er ufred i familien.

 

Mange søsken og familier  sliter etter forskjellsbehandling fra foreldre. Det gjelder ikke bare penger, eiendommer og ting, også forskjellsbehandling i omsorg. Foreldre kan uten å tenke over det skape en gullunge fordi barnet har en skavank, er lettere å like og er føyelig, eller likner mer på den ene foreldren osv. Klart det oppleves som forfordeling å kjenne på slike vonde følelser og erfaringer.

 

Jeg tror ikke det blir færre arveproblemer fremover. Vi eier stadig mer i Norge, og vi blir flere delte familier. Da blir arv og fordeling mer komplisert.

Åpenhet og god dialog er stikkordene for å forstå og forsøke å løse opp i konfliktene. Hvis bare en part vil og den andre går i vrangløs, er det lite håp.   Jeg håper det yngre generasjonen foreldre har lært så mye om kommunikasjon og åpenhet at de tar bedre tak i arvesakene sine før det er for sent.