Solveigs blogg

28. jun, 2018

I ung kjærlighet begynner ting fort, og går ofte fort over.  I voksen kjærlighet har man som regel mer livserfaring, på godt og vondt.  Jeg tenker på voksen kjærlighet mellom to som er minst 40 år gamle og som har gått i livets skole, og på trynet noen ganger. Med det mener jeg at man har bommet, har forventet for mye, eller hatt urealistiske forventninger til forholdet og partneren.

Alle problemer og utfordringer kan ikke løses. Det skjønner ofte ikke unge. Men voksne vet at det er sant. Mange problemer virker helt i hvert fall uløselige, for eks at jeg har et vanskelig parforhold, eller er syk, eller jeg krangler med søsteren min. Tips; stikk fingeren i jorda og si høyt at så vanskelig har du det nå. Petter Stordalen sier det sånn: alt begynner med å si det høyt!  Forsøk så å legge problemet vekk, for at du selv ikke skal bli ødelagt. Det rare er at når vi klarer å legge et vrient problem vekk i en skuff, blir problemet etter hvert mindre plagsomt. Jeg prøver det ofte selv. Det hjelper.

Voksen kjærlighet er mer enn følelser, det er en måte å leve må, en iherdig vilje til å være to som teller like mye i forholdet. Hvis kjærlighetsforholdet domineres av den ene eller andre, kommer ikke det viktigste frem: nemlig at jeg føler meg respektert for hvem jeg, hvem jeg kommer av og hva jeg ønsker. Å føle seg respektert er det viktigste grunnlaget for god voksen kjærlighet.

12. jun, 2018

Jeg velger å tro at de aller fleste besteforeldre har god kontakt med sine barnebarn. I dagens samfunn med barnefamilier hvor begge foreldrene som regel er i jobb, er mange besteforeldre tett knyttet til sine barnebarn, ofte som barnevakter og avlastere for de travle foreldrene. Sånn blir det skapt tette relasjoner av. Ofte møter jeg voksne som forteller om hvilken stor betydning nettopp besteforeldre hadde for deres egen utvikling og voksne liv. 

Men dessverre er det også besteforeldre som bryr seg altfor mye med sine barn og barnebarn. De nesten overtar styringen. De ser det ikke selv, i alle fall ikke før de forstår konflikten som oppstår. De trenger å ha kontroll og vil vite mer enn godt er. Enten de gamle synes synd på barnebarna, som har begge sine foreldre ute på jobb, eller de trenger barnebarna for sin egen trivsel, blir det lett problemer av slikt.

For relasjoner er ikke like lett å reparere som slitte hus og hager. Familieforhold er fulle av følelser. Og vi vegrer oss i det lengste for å snakke høyt om irritasjoner og misnøye om andre i egen familie. Noen er tøffe og sier ting rett ut på en uvennlig måte. Det ene tar det andre, og plutselig er det blitt en konflikt som tærer på både de unge og gamle i familien. De fleste vil ikke dra barna inn i dette, men barn leser oss på kroppsspråket. De skjønner mye mer enn voksne tror. Så her gjelder det å være obs og trå varsomt.

Tipset er å stoppe før konflikten ender i boikotting og brudd mellom barnebarn og besteforeldre. Oppegående besteforeldre har like mye ansvar for dette som de unge foreldrene. Tenk deg om, du bestemor, om du har nesten overtatt kontrollen over barnebarnet ditt? Barn er først og fremst foreldres ansvar, også der foreldre er skilt og lever på hvert sitt sted. Tipset til unge foreldre er å ta samtalen med foreldre/svigerforeldre og fortelle hva dere liker og misliker. Hvis formen er vennlig, kan innholdet i det dere sier bli lettere å forstå og akseptere.

Å regulere kontakten med besteforeldre har selvsagt unge foreldre rett til. De har ansvar for sine egne barn.

4. mai, 2018

Kjæreste-følelser hos samlivspartnere kommer og går, i alle aldere. Det er ganske vanlig, men kan oppleves som fælt for det. Nå leser vi i media nesten daglig om sex og samliv, så folk flest skjønner at lidenskapen kan ta veien ut døra rett som det er. Travle karriere-par kjenner ofte på liten tid og overskudd til å pleie parforholdet. Og hvem er ikke travel i dag? Til og med mange pensjonister.

Kjærlighet og moderne samliv har mye med tid å gjøre. Og da snakker vi om prioritering og planlegging. Vanskeligere er det ikke. Men hvor i all verden tok lidenskapen veien?, spør mange Vi begynte jo så flott, fulle av forelskelse og kjærlighet. Nå har vi det mest kjedelig, selv om vi er gode venner og gode samarbeidspartnere hjemme. Ingen av oss vil ha det sånn, det har bare blitt sånn.

Ømhet og nærhet må dyrkes jevnlig, akkurat som blomster, for at kjærestefølelser skal holdes levende. Alle kan lære av sine egne feil, hvis de vil det. Men ingen kan forandre andre enn seg selv. Hvis du vil lære å elske på nytt, må du begynne med deg selv, og ikke den andre. Det handler både om en mental og praktisk justering. Mentalt kan du slutte å fokusere på det som er negativt ved partneren, ved at hun skravler for mye, eller han har andre interesser enn deg, eller at hun er avvisende og kjedelig. Du kan gå inn for å være positiv selv, det smitter. Og du kan foreslå ting dere kan gjøre sammen hjemme eller ute.

Praktisk må du organisere hverdagen din slik at du får tid og overskudd til samlivet. Fine idealer teller ikke før de merkes av samlivspartneren.

Vi kan bare lære å elske gjennom å være kjærlige.  Vi må være sammen for å få et bedre fellesskap. Vi må ta på hverandre og gi komplimenter og tilbakemeldinger.

Det er like viktig å «se» partneren som å se seg selv. Dette hører jeg stadig i terapirommet: jeg føler meg ikke sett.  Egoisme og kjærlighet passer dårlig sammen.

Ha gode maidager!

9. apr, 2018

Sykdom og lidelser er vanlig for oss mennesker, og en del av livet, særlig når vi blir eldre. Da kan hverdagen bli snudd på hodet. 

Aldring fører ofte med seg ulike personlighetsforandringer. Noen har små endringer i sin væremåte, andre større og nesten brutale. Problemet er at dette merkes mest av ektefellen eller samboeren og barna.

Vi mennesker takler motgang og forandringer ulikt. Det er lett å tenke at den som har plagene og endrer seg, har det verst, men den friske som skal hjelpe og støtte og alltid være på tilbuds-siden kan også kjenne belastningen.

Eksempel

Kari og Per har vært gift i mange år. Kari har gikt og mange usynlige vondter i armer og hender, men hun er kvikk i hodet og har tilpasset bolig og bil for sin funksjonshemning. Per er fortsatt i jobb og har hobby med gamle biler som han steller i egen og kameraters garasjer på fritiden. Kari ringer meg og ber om hjelp til å få Per til å være mer hjemme hos henne. «Kari har forandret seg i sin væremåte», sier Per, «men det kan jeg ikke si høyt. Jeg trenger å være ute også!»

Kriser i parforholdet kan gå begge veier. Ærlige tilbakemeldinger er alltid best. Målet er å forstå hva den andre trenger, og godta dette! Ubalanse i slike samspill ender dessverre ofte i brudd, hvis ikke begge engasjerer seg og skjønner at de har ulike behov. Kari kan ikke forvente at hennes gikt og vondter får all plass, for det klarer ikke Per på sikt å leve med. Han trenger kontakt med kompisene sine ute for ikke å bli sur og nedfor selv.

Lurer du på hvordan det gikk med Per og Kari? Etter flere måneder og noen samtaler i terapirommet klarte de å finne tilbake til hverandre. De så hvordan de begge hadde låst seg i sin egne tanker og følelser. Samliv og fellesskap er å se den andre!

Tips-fix

God livskvalitet kommer an på hvordan du tar det!

19. mar, 2018

Den store «dødaren» i dagens parforhold og samliv er det rasjonelle og effektive livet. Det fornuftige hverdagslivet er viktig, protesterer du kanskje nå. Ja visst er det viktig og bra. Dere er så mange målrettede og flinke par!  Foreldreskap har aldri hatt høyere fokus enn i dag. Vel og bra. Men dette kan gå på bekostning av følelser og det sanselige. Når det aller meste i hverdagen uke ut og uke inn handler om plikter og oppgaver enten i arbeidslivet ute eller i familielivet hjemme, da kommer lett følelser og kjærlighet i en skvis. For når sansene våre sjelden, eller svært sjelden, er i bruk sammen med ektefellen eller samboeren, da blir det fort kaldt og ensomt.

Det er noen knep alle kan gjøre selv for å motvirke dette.

1. Prøv å tenke/gjøre samlivspartneren din til din eneste hver dag. Ikke flirt og betro deg mer til kolleger enn partneren hjemme.

 2. Prøv å leve slik at du får tid til å bruke sansene dine sammen med partneren din. Kanskje timeplanen din trenger en omlegging?